Hver gang jeg logger meg på nå
Så må jeg fylle inn døden
Det er passordet mitt
For å være på nettet
Jeg har valgt det
For å minne meg selv på livet
Det er bare et øyeblikk som skiller
Som et tastetrykk
Et blunk
Livet er nå
Og nå
Vips så er det ikke mer
Det er lett å glemme
At vi ikke lever evig
Nå blir jeg minnet på det
Hver gang jeg går inn
På nettet
Kanskje jeg skulle skaffet meg et passord
For å stå opp
Om morgenen
Også
Livet
Kanskje
For å minne meg på at
Jeg bør leve
Idag
Og ikke vente
Til jeg er enda et skritt
Næmere
Døden
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Vakkert og tankevekkende. Takk!
Sterkt Helle.
Så fint at du legg ut dikta dine Helle.
Eg visste ikkje at du kriv dikt.
Takk! Denne legg eg meg på minnet!
Vi er i slekt- Helle:o)
Sånn er det bare
Passord:
"Grasp Significans"
Klæm
Slutt
Tankevekkende!
Det er rart, men man må bli påminnet om livet for det kan forsvinne så lett.
En liten notis som "husk å kjøpe melk" er det samme som "husk at du kan dø i morgen".
Det virker mer deprimerende å alltid påminne seg selv om det, så jeg syns du burde endre passordet til "liv" :P
Legg inn en kommentar