Bilde 6,6...

Jeg ble utfordra av Anja til å finne bilde nr 6 i mappe nr 6. Da havna jeg et sted jeg hadde lagra en del malerier. Og det sjette var dette:




Det ble laget en stund etter at svigermor døde. Hun hadde en hytte med en hage som hun var veldig glad i. Der jobbet hun helt fram til 2 måneder før hun døde (nesten 91 år). Hun satte veldig stor pris på alt hun hadde i denne hagen. Blomster, busker, trær, fugler, utsikt over sjøen, pinnsvin, villkatter......
Opprinnelig var dette bildet ganske mye større, men jeg kutta vekk mye for at ikke korset skulle bli så framtredende. Forresten litt ulogisk i og med at det er korset som er blitt igjen!?
Men bildet minner meg om når hun levde, om gleden hun viste overfor det som vokste og om sjølve stedet.
Vi er så heldige at vi har arvet dette stedet sammen med søsknene til Jarle, og nå holder vi på å planlegge en oppussing av hytta. Jeg håper vi får like mye glede av dette stedet som hun hadde.

Jeg har sett mange 6, 6 bilder rundt omkring, men hvis noen som leser dette ikke har fått eller tatt utfordringen, så værsågod... Tone og Elisabeth, har dere forresten?

Nytt atelièr.

Jeg har begynt å komme i orden nede på Bikuben. Slik ser kroken min ut. -Stedet jeg forhåpentligvis skal komme i gang å lage bilder på. Foreløpig har jeg funnet ut at det er vanskelig å få det varmt der, så jeg har ikke vært der lenge om gangen...



Men jeg har allerede begynt å bli glad i utsikten. Jeg ser ned på noen tak, -bak der noen hus, og så ser jeg både fjorden og fjellet!





De andre som er der, har jeg ikke blitt særlig kjent med, og noen av dem har jeg ikke sett enda. Men de har satt sine spor, og jeg tror det er det rette for meg at jeg har havnet her. -Jeg håper det!



Til slutt tar jeg med et bilde som jeg malte for en stund siden:

God morgen!?

Titt tei! Denne søte kaninen kikket ned på meg i dag morges! Jeg hadde reist opp på hytta aleine for å være litt aleine og få litt kontakt med naturen.
Da jeg reiste opp var det bart og fint å gå opp stien til hytta.



Slik så det ut da jeg kikket ut om morgenen. Vakkert var det, og jeg har lenge lengta etter snø, men...



Dette var litt mye av det gode syntes jeg. Jeg ble veldig bekymra for hvordan jeg skulle komme meg hjem. Så for meg nedsnødd bil, glatte veier og meg selv skjelvende bak rattet mens jeg venta på Falken.

Det gikk bra. Jeg kravla meg ned i en halv meter snø, fikk gravd fram bilen og kjørte forsiktig hjem. På grunn av mine bekymringer fikk jeg ikke nytt snøen, men jeg er jo fornøyd nå når jeg klarte meg gjennom strabasene uten å måtte be om hjelp.
Og kontakt med naturen fikk jeg i alle fall!

Mitt ord!

Merete har i sin blogg snakket om å finne ett ord for dette året vi er inne i. Ett ord som skal bety noe for meg dette året. Jeg har grunnet på det en stund, og nå har jeg funnet mitt.
Ordet er VELVÆRE, men obs, obs, -jeg mener ikke massasje, spa, terapi... slik kanskje ordet de siste årene har blitt mest benyttet i sammenheng med. -Selv om det også er ok...
Jeg mener ordet i den forstand en kamerat en gang i tiden brukte det: For han var velvære viktig, -og noe å strebe etter. For han var velvære å gå på treski, overnatte på et reinsdyrskinn, kjenne lukten av nybakt brød eller nyte en kald øl i solveggen.
Men hva betyr det for meg? Når føler jeg meg vel? Etter at jeg begynte å tenke på det ordet, har jeg funnet ut at det er ganske ofte. Jeg legger mer merke til det nå. Alle de øyeblikkene som er gode. Det i seg sjøl er en gevinst for meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre så mange ting annerledes enn før, men prøve å la de gode øyeblikkene overskygge hva som mått komme av mindre gode...
Som et eksempel på velvære legger jeg ved noen bilder der Jarle og jeg gikk på skøyter. Vi hadde to vann helt for oss sjøl, isen var god å gå på, sola sto lavt på himmelen og det var rett og slett herlig.....
(Bildene er tatt med mobilen)

Jeg fant, jeg fant!

Jeg har vært på fjellet i nyttårshelgen. Ikke så høyt at det var noe særlig snø, men det var kaldt og fint å gå på tur på beina. På en av turene fikk jeg se noen fine istapper som jeg fikk lyst til å fotografere. Etterhvert gikk jeg nærmere, -eller rettere sagt, kravla meg nærmere, -og det ble mer og mer interessant å knipse jo nærmere jeg kom: