fredag 20. mars 2009

Duket for vår

DUK 001

Det er vel og bra å kjøpe seg noe nytt. Men aller best liker jeg å ha ting i huset som har en historie.
Mamma falt for denne duken en gang i sin ungdoms vår, og fikk til slutt råd til å kjøpe den.
Hun begynte flittig å brodere, men ble avbrutt av et voksenliv med ekteskap og fem fødsler.
Det ble til slutt kjære tante Åse som måtte gjøre duken ferdig.
Så var det min tur til å falle for duken, og gleden var stor da jeg fikk den i bursdagsgave for noen år siden.
Og når våren står i døra, kommer duken fram fra skapet.
-Og minner meg om livet som rusler avgårde, og at i det minste noe av det vi pusler med, går videre til nye generasjoner....

DUK 002

1 kommentar:

Tone sa...

Dette minner meg om ei av kurshalderane vi hadde då eg tok Kunstterapi. Ho snakka om ting,ho tok ingen ting inn i heien sin som ho ikkje kunne halde "hellig" Tenk alle dei tinga som berre ER der, som ikkje gjer særleg nytte, og vi ikkje har særleg forhold til.

Ting kan vere ein uting, men ting som betyr noko!!!!
Fin post Helle!