
Det er vel og bra å kjøpe seg noe nytt. Men aller best liker jeg å ha ting i huset som har en historie.
Mamma falt for denne duken en gang i sin ungdoms vår, og fikk til slutt råd til å kjøpe den.
Hun begynte flittig å brodere, men ble avbrutt av et voksenliv med ekteskap og fem fødsler.
Det ble til slutt kjære tante Åse som måtte gjøre duken ferdig.
Så var det min tur til å falle for duken, og gleden var stor da jeg fikk den i bursdagsgave for noen år siden.
Og når våren står i døra, kommer duken fram fra skapet.
-Og minner meg om livet som rusler avgårde, og at i det minste noe av det vi pusler med, går videre til nye generasjoner....

















