Titt tei! Denne søte kaninen kikket ned på meg i dag morges! Jeg hadde reist opp på hytta aleine for å være litt aleine og få litt kontakt med naturen.
Da jeg reiste opp var det bart og fint å gå opp stien til hytta.
Slik så det ut da jeg kikket ut om morgenen. Vakkert var det, og jeg har lenge lengta etter snø, men...
Dette var litt mye av det gode syntes jeg. Jeg ble veldig bekymra for hvordan jeg skulle komme meg hjem. Så for meg nedsnødd bil, glatte veier og meg selv skjelvende bak rattet mens jeg venta på Falken.
Det gikk bra. Jeg kravla meg ned i en halv meter snø, fikk gravd fram bilen og kjørte forsiktig hjem. På grunn av mine bekymringer fikk jeg ikke nytt snøen, men jeg er jo fornøyd nå når jeg klarte meg gjennom strabasene uten å måtte be om hjelp.
Og kontakt med naturen fikk jeg i alle fall!
3 kommentarer:
Så helt alene var du altså ikke. Synd at du ikke klarte å nyte snøen. Vi trenger vel å øve oss i å ikke ta sorgene på forkudd.
Det er slike turar som er kjekkast etterpå.
Håpar du ikkje tok skrekken, nei det gjorde du heilt sikkert ikkje.
Men du, eg ser ikkje den haren, eg ser eit menneske med solbriller, men haren kan eg ikkje sjå.
Artig med mønster i umalt treverk
Det blir som abstrakt kunst med en plenty "skjulte" bilder
Legg inn en kommentar