Nytt atelièr.

Jeg har begynt å komme i orden nede på Bikuben. Slik ser kroken min ut. -Stedet jeg forhåpentligvis skal komme i gang å lage bilder på. Foreløpig har jeg funnet ut at det er vanskelig å få det varmt der, så jeg har ikke vært der lenge om gangen...



Men jeg har allerede begynt å bli glad i utsikten. Jeg ser ned på noen tak, -bak der noen hus, og så ser jeg både fjorden og fjellet!





De andre som er der, har jeg ikke blitt særlig kjent med, og noen av dem har jeg ikke sett enda. Men de har satt sine spor, og jeg tror det er det rette for meg at jeg har havnet her. -Jeg håper det!



Til slutt tar jeg med et bilde som jeg malte for en stund siden:

God morgen!?

Titt tei! Denne søte kaninen kikket ned på meg i dag morges! Jeg hadde reist opp på hytta aleine for å være litt aleine og få litt kontakt med naturen.
Da jeg reiste opp var det bart og fint å gå opp stien til hytta.



Slik så det ut da jeg kikket ut om morgenen. Vakkert var det, og jeg har lenge lengta etter snø, men...



Dette var litt mye av det gode syntes jeg. Jeg ble veldig bekymra for hvordan jeg skulle komme meg hjem. Så for meg nedsnødd bil, glatte veier og meg selv skjelvende bak rattet mens jeg venta på Falken.

Det gikk bra. Jeg kravla meg ned i en halv meter snø, fikk gravd fram bilen og kjørte forsiktig hjem. På grunn av mine bekymringer fikk jeg ikke nytt snøen, men jeg er jo fornøyd nå når jeg klarte meg gjennom strabasene uten å måtte be om hjelp.
Og kontakt med naturen fikk jeg i alle fall!

Mitt ord!

Merete har i sin blogg snakket om å finne ett ord for dette året vi er inne i. Ett ord som skal bety noe for meg dette året. Jeg har grunnet på det en stund, og nå har jeg funnet mitt.
Ordet er VELVÆRE, men obs, obs, -jeg mener ikke massasje, spa, terapi... slik kanskje ordet de siste årene har blitt mest benyttet i sammenheng med. -Selv om det også er ok...
Jeg mener ordet i den forstand en kamerat en gang i tiden brukte det: For han var velvære viktig, -og noe å strebe etter. For han var velvære å gå på treski, overnatte på et reinsdyrskinn, kjenne lukten av nybakt brød eller nyte en kald øl i solveggen.
Men hva betyr det for meg? Når føler jeg meg vel? Etter at jeg begynte å tenke på det ordet, har jeg funnet ut at det er ganske ofte. Jeg legger mer merke til det nå. Alle de øyeblikkene som er gode. Det i seg sjøl er en gevinst for meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre så mange ting annerledes enn før, men prøve å la de gode øyeblikkene overskygge hva som mått komme av mindre gode...
Som et eksempel på velvære legger jeg ved noen bilder der Jarle og jeg gikk på skøyter. Vi hadde to vann helt for oss sjøl, isen var god å gå på, sola sto lavt på himmelen og det var rett og slett herlig.....
(Bildene er tatt med mobilen)

Jeg fant, jeg fant!

Jeg har vært på fjellet i nyttårshelgen. Ikke så høyt at det var noe særlig snø, men det var kaldt og fint å gå på tur på beina. På en av turene fikk jeg se noen fine istapper som jeg fikk lyst til å fotografere. Etterhvert gikk jeg nærmere, -eller rettere sagt, kravla meg nærmere, -og det ble mer og mer interessant å knipse jo nærmere jeg kom:

Farvel Elveosen 8

I 5 år har jeg hatt atelier i Elveosen 8 på Ganddal. Nå er det kapitlet over. Jeg har flyttet alt til Bikuben i Hillevåg, og håper det blir bra. Foreløpig er alt i kaos der, men jeg gleder meg til å komme i orden. Selve rommet er mindre og "styggere", men det blir mye kortere reise og jeg følte det var rett tid å flytte på.
Slik så det ut en gang på Ganddal:



Her er et av de siste arbeidene: "Dans"



Og utdrag fra en collage (og der er det også noe dansing):



Denne utsikten kommer jeg kanskje til å savne:




Men nå er det over,og siste lasset kjøres til ny adresse:



Ønsker dere alle et godt nytt år fullt av farger, dans og blomster:

God jul

Mormor døde i sommer og i den forbindelse fikk jeg denne gaven og dette brevet fra mamma:



Jeg fikk åpne det i går, og jeg har fått lov å gjengi brevet:



Mormors minne:

I kroner og øre var arven ikke så stor,
men minner om henne som var mormor og mor
var mange og gode og gir oss slik glede
at vi av og til føler at hun er tilstede.
Derfor vil jeg at dere tenner lys og minnes
at ekte medmennesker også finnes.
Både hun og de andre som også er borte
har alle sammen så herlig gjort det
at vi har fått arve et åpent sinn
og tør å slippe både sorg og glede inn.
Denne arven må vi videre føre,
det er mer verdt enn kroner og øre!

Takk til de som har strevet før oss!






God jul til dere alle!

Pepperkakehus i hus

Aldri mer pepperkakehus-laging i dette huset! Sa jeg.
Vi fikk det ikke til å henge sammen, melisen bare rant og vi hadde glemt å lage dør og vinduer. Vi var sinte etter tur, Julie og jeg, -og det var langt i fra lystbetont å gjennomføre dette prosjektet.
Men vi klarte det:


Og da vi skulle sette alt i sammen ble det ganske moro. I hagen fikk vi plass til basseng der de sure skrikerungene kunne kose seg, og et lite grisehus til den heldige grisen som overlevde julen.




Oppe i pipa ble det plass til både en engel og en nisse.
De har sikkert litt av hvert å snakke om!




Og nå har jeg tenkt å begynne å vaske gølvet og bære inn litt ved.......