MADEIRA

Jeg har vært en uke på Madeira.
Med hele slekta. -20 stk, fra 0 til 78 år.
Vi feira min søsters 50-års-dag!
Dessverre ble jeg forkjøla, men jeg har tatt en del bilder, som jeg, -og kanskje du, kan glede deg over i høstmørket.
(Hvis du klikker på bildet, kan du se hele.)


Disse blomstene vokste overalt




Det var vakkert





Det vokser bananer der. -Her fra markedet!





Madeira er stedet for de som liker firfisler!!!





Denne tøffingen fant jeg på en utstilling med afrikanske skulpturer.







Og til slutt denne her. Den falt jeg pladask for. Det gjelder å våge seg ut i det. Selv om en gjør det forsiktig og med god hjelp.
Ha en fin høst!

GRAVE

Dette bildet tror jeg skal hete "Grave". Jeg skal ha min første utstilling i januar. -I Sandnes.
Jeg gleder meg, men gruer meg litt også. Jeg øver meg litt her i bloggen. -På å vise fram det jeg har laget.

NOE BARE JEG VET

Med ujevne mellomrom
Får jeg en følelse av
At jeg vet noe som ingen andre vet
Jeg har enda ikke funnet ut hva det er
Eller av hvor stor betydning det er

Kanskje er det som et lite sandkorn
Kanskje som en perle
Eller et fyrverkeri
Kanskje er det ubetydelig for alle, inkludert meg selv
Kanskje er det noe mange mennesker ville hatt
Stor glede av å få dele med meg

Jeg vet ikke enda

Men følelsen dukker opp
Igjen og igjen
Og så leter jeg videre

Jeg leter med farger og streker
Jeg leter med ord
Jeg har prøvd med automatisk skrift
-Det kom det ingen ting ut av!
Hadde jeg vært mer musikalsk
Ville jeg prøvd med toner
Ofte lytter jeg bare
Og venter på at noe skal poppe opp
En melding, en beskjed eller et tegn

Noen ganger dukker det opp noe også
Men foreløpig er det bare
Et blaff, et glimt
Noe som fyker forbi
Drømmer som fordufter idet jeg våkner

Men en dag skal jeg fange det

En hov kan kanskje hjelpe meg
Eller en lommelykt
Forstørrelsesglass eller mikroskop
En lang pause
En lang arbeidsøkt
Manngard

Jeg tror jeg vil finne det en dag

Så skal jeg fortelle deg hva det er

PABLO NERUDA

Pablo Neruda sa i takketalen sin, da han fikk Nobels litteratur-pris i 1971:

"Alle stier fører til det samme målet:
Å uttrykke for andre hva vi er."

Jeg er blitt utfordra av Tone til å fortelle 7 rare ting om meg sjøl:
OK, jeg skal prøve!
1. Jeg synes ikke jeg er rar.
2. Jeg sender aldri slike send- videre- ting videre.
3. Jeg klarer ikke å kombinere alkohol og maling.
4. Jeg glemmer aldri å spise når jeg er kreativ.
5. Jeg gjør som regel det jeg blir bedt om, selv om jeg synes det er uinteressant.
6. Jeg liker å knekke nakken på fisk.
7. Jeg gidder å skrive dette her.

Vel, dette høres jo litt negativt ut, men, men. Hopp fort videre til en annen blogger som sikkert har noe mer interessant å fortelle. Innerst inne er jeg positiv innstilt til det meste, men slike utfordringer er ikke noe for meg........ Jeg utfordrer ingen videre.

Spranget

Dette bildet har jeg laget for en stund siden. Jeg har nå fulgt intuisjonen om å legge det ut i bloggen min. Bildet handler litt om å tørre å ta spranget fra noe og til noe annet. Det er skummelt, men en lander alltid et eller annet sted. Noen ganger kryper en bare forsiktig over i noe annet også! Jeg vet ikke helt hvor jeg befinner meg egentlig. I mellomrommet kanskje.
Kanskje noen ser noe helt annet her!?

NORGE RUNDT, PIZZA OG RØDVIN

En lang og slitsom arbeidsuke er over.
Jeg følte meg tappa for krefter, ideer og energi.
Nå har jeg fått pizza, -som min skjønne datter hadde laget, jeg har tatt meg et par glass rødvin og jeg har, ikke minst, sett på "Norge rundt".
-Hjortejakt, gitarbygging, leketrebåt-regatta, sauegjeting i fjellet og marked med samisk håndverk.
Nå er jeg helt rørt.
Jeg lengter etter et enkelt liv med natur, håndverk og ro.
Det er bare sånn det er.
Rødvinen gjør sitt nå, men likevel......
GOD HELG ALLE SAMMEN!!!!

DAGEN DERPÅ

Hei!

I går var det begravelse for min svigermor. En fin avslutning på et langt liv. Hun ble 90 år. Det var vemodig, men det føltes bra igår. Fin tale, fin musikk, haugevis av blomster og god mat etterpå. Hun hadde likt seg hvis hun hadde vært med!
Jeg fikk lyst til å vise dette bildet idag. Det er mest glede idet.

Ellers har vi oppdaget i dag at både jeg og dattera mi har lus. Nå sitter jeg med lusemiddel i håret og vaskemaskinen går uten pause.

Jeg er tilbake i hverdagen og skal prøve å nyte den. -Med og uten lus i håret.

DØDEN SOM PASSORD

Hver gang jeg logger meg på nå
Så må jeg fylle inn døden
Det er passordet mitt
For å være på nettet

Jeg har valgt det
For å minne meg selv på livet

Det er bare et øyeblikk som skiller
Som et tastetrykk
Et blunk

Livet er nå
Og nå

Vips så er det ikke mer

Det er lett å glemme
At vi ikke lever evig

Nå blir jeg minnet på det
Hver gang jeg går inn
På nettet

Kanskje jeg skulle skaffet meg et passord
For å stå opp
Om morgenen
Også

Livet
Kanskje

For å minne meg på at
Jeg bør leve
Idag
Og ikke vente
Til jeg er enda et skritt
Næmere
Døden

AVLEGGER

Jeg fikk den av mamma
Som hadde fått den av sin mamma

Og nå blomstrer den
I kjøkkenvinduet

Jeg har prøvd å plassere den på forskjellige steder
Men uten å få blomster på

Nå får den passe mye lys
Og vann

Så nå blomstrer den
Den hardføre porselensblomsten

TELTTUR

Hei! Her ser dere meg med full opp-pakning. -Jeg ble med på telttur! Julie og Thea spurte SÅ pent. -Godt forbereredt og med annet hvert ord: " Kan-du- være -så -snill -å -bli -med -oss -på -telttur - i -morgen?"
Jeg svarte ikke ja umiddelbart, men jeg sa ikke nei heller. Så jentene fattet mot!
Det værste trodde jeg ville bli å bære sekken med telt, sovepose, liggeunderlag, stormkjøkken, klær og mat. Men jentene lovet dyrt og hellig at de skulle bære mye av det! Så da så.
Og det var jo et sunt og positivt ønske på alle måter. Så jeg svarte ja!!!!
-Jeg klarte fint å bære sekken også!



Været var som det har vært i hele sommer. Mest regn! Men vi klarte å bruke oppholdene til å prøve å tørke noe av det som hadde blitt vått i løpet av kvelden og natten. Vi fikk til og med spist frokost ute uten å bli våte!!!
Kvelden før spiste vi en slags suppe laget av poser med kjøttsuppe og potetstappe. Den ble litt for tynn til å kalles lapskaus. Heldigvis var det mørkt da vi spiste dette, så vi slapp å se det. Men det smakte vidunderlig.
Til slutt vil jeg bare vise hvor vakkert det er der vi var. En kjempefin teltplass med beverdemning i enden av vannet vi ser.

JEG VIL UT

Her er et av mine malerier. Siden det heter "jeg vil ut", synes jeg det passer å legge det ut akkurat idag. Jeg har nå ufattelig nok kommet meg ut på nettet. Det har utelukkende skjedd pga. Elisabeth Augusta, men alikevel; nå er jeg her.
Det å komme ut på nettet var nok ikke akkurat det jeg tenkte på da jeg laget bildet, men, men...
Jeg vet egentlig ikke hva jeg tenkte, for jeg prøver å tenke minst mulig når jeg maler!
Men ialle fall: Jeg vil ut av noe, ut i noe, ut til noen.........Hva vet jeg? Ut på tur - en lang en........

DU SKAL TRO DU ER NOE

Du skal tro du er noe
Tenkte jeg
Jeg lå i senga med øynene lukka
Da dukka det opp en engel
En liten hvit en
Den surra litt rundt meg og forsvant

Jeg prøvde meg igjen

Du skal tro du er noe
Tenkte jeg
Og la til
Du er et mirakel
Da var den der igjen
Og den hadde flere med seg
Små og hvite
Surra de rundt meg
En god stund

Jeg sto opp
Og møtte en ny dag