mandag 3. september 2007

DØDEN SOM PASSORD

Hver gang jeg logger meg på nå
Så må jeg fylle inn døden
Det er passordet mitt
For å være på nettet

Jeg har valgt det
For å minne meg selv på livet

Det er bare et øyeblikk som skiller
Som et tastetrykk
Et blunk

Livet er nå
Og nå

Vips så er det ikke mer

Det er lett å glemme
At vi ikke lever evig

Nå blir jeg minnet på det
Hver gang jeg går inn
På nettet

Kanskje jeg skulle skaffet meg et passord
For å stå opp
Om morgenen
Også

Livet
Kanskje

For å minne meg på at
Jeg bør leve
Idag
Og ikke vente
Til jeg er enda et skritt
Næmere
Døden

7 kommentarer:

Kari Aspenes sa...

Vakkert og tankevekkende. Takk!

Elisabeth Augusta sa...

Sterkt Helle.

Tone sa...

Så fint at du legg ut dikta dine Helle.
Eg visste ikkje at du kriv dikt.

Monica sa...

Takk! Denne legg eg meg på minnet!

=Anja sa...

Vi er i slekt- Helle:o)
Sånn er det bare
Passord:
"Grasp Significans"
Klæm
Slutt

Cloudberry sa...

Tankevekkende!

Coraline sa...

Det er rart, men man må bli påminnet om livet for det kan forsvinne så lett.
En liten notis som "husk å kjøpe melk" er det samme som "husk at du kan dø i morgen".
Det virker mer deprimerende å alltid påminne seg selv om det, så jeg syns du burde endre passordet til "liv" :P