Tusen strålende soler

Jeg holder på å lese "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini. Den beskriver to kvinner som lever i Afghanistan. I dag har jeg følt meg litt frynsete og utafor, og det ble ikke bedre av å lese denne boken. Jeg tok det virkelig innover meg. -Hvordan er det mulig med så mye ondskap og lidelse? Jeg ble enda mer utafor enn jeg hadde vært.
Så la jeg fra meg boka. Tenkte. Bare lot tankene vandre. Og tro det eller ei. Nå føler jeg meg mye bedre.....
Jeg kan ikke gjøre så mye med verdens ondskap. Med urettferdigheten. Men noe kan jeg gjøre. Jeg kan begynne å sette mer pris på det jeg har. Jeg kan sette mine problemer i perspektiv.
-Har jeg egentlig noe særlig problemer? Det ble nesten komisk. Jeg sammenligna de problemene som ble beskrevet i boka, med mine, akkurat nå. Det kan ikke kalles problemer engang.
Så tok jeg et par telefoner, gikk en tur med Molly og satte meg ned for å dele denne dagens lysglimt med dere......
Og jeg føler meg ikke frynsete lenger. Jeg føler meg faktisk ganske pigg!
Og husk: Man må alltid ta på sin egen oksygenmaske før en kan begynne å hjelpe andre med sin.....

Hei!
En lang ferie er over.
Mange inntrykk.
Reiser, mennesker, natur og kultur.
Fint å kunne se hverdagen litt i perspektiv.
Utenfra.
Det jeg sitter igjen med nå.
Er et ønske om mere ro.
Tid til å reise andre veien.
Inn i meg sjøl.
Fordøye inntrykkene.
Glede meg over alt jeg har rundt meg.
Gjøre mer av det jeg har lyst til.
Og mindre av alt det andre.
Le litt mer også.
Og så en stor dose natur.
Får ta med ønske om å begynne å trene også da, så blir dette snart en parodi på et nyttårsforsett!!
Samma det!
Jeg føler meg klar til et nytt jobbeår.
Ikke værst bare det.
Så lenge det varer.