I sommer leste jeg en bok av Iris Johanson, " En annerledes barndom". Den beskriver hennes liv og hvordan det er å vokse opp med autisme. En bok jeg kan anbefale. Jeg jobber med barn med autisme, så for meg var det ekstra interessant. Likevel mener jeg at alle kan ha stort utbytte av å lese denne boka. Det jeg har hatt mest utbytte av selv er det hun skrev om sitt møte med andre og hvordan hun "så" hvordan forskjellige folk tenkte i situasjoner som kunne være utfordrende i møte med autister. Det viktigste var at de tenkte at denne situasjonen vil gå godt. Det i seg sjøl gjorde at faren for utbrudd eller ubehagelige situasjoner ikke ville oppstå.
Akkurat det har forandra litt på min hverdag og jeg føler meg mer tilpass i jobben.
Og så tenker jeg at nettopp dette må gjelde i flere situasjoner enn i møte med autister. Hvis jeg virkelig klarer å tenke at det vil ende godt, så er sjansen mangedoblet for at nettopp det skal skje. Hun beskriver dette mye bedre enn jeg klarer, men hvis du ble litt interessert, så les boka sjøl. Interessant og tankevekkende.
onsdag 10. september 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Det du nemner med å tru at dette vil gå godt utgjer nok ein stor forskjell frå katastrofetenking ja,
- og er noko vi godt kan bli minna på ofte.
Så fint at du formidlar tankar om bøkene du les, Helle!
Skal lese denne. Sjekke nå om den fins på biblisen her.
Denne hørtes spennende ut!Den fikk jeg lyst til å lese."Tenke måten" tror jeg absolutt kan overføres i mange andre sammenhenger!Ha en fin dag!
Legg inn en kommentar