Å gjøre noe lystbetont, del 1

I går fikk min datter plutselig lyst til å ta fram malesaker og lage bilder. I motsetning til meg er hun flink til å gjøre det hun har lyst til der og da, og ikke utsette det.
"Kan ikke du også bli med?" spurte hun. "Nei, jeg må bla, bla bla......først og så, nei ,da er det sikkert for seint."
"Jamen, jeg kan hjelpe deg først og så kan du bli med" , sa hun, og da kunne jeg jo ikke si nei. Hun hjalp meg, og jeg fikk lyst til å holde på med decopage. Det er veldig kjekt, og det blir nesten alltid fint.
Det ble en hyggelig kveld, og resultatet mitt ser dere her:







De to boksene skal jeg gi til to venninner i dag, og fatet skal jeg beholde for å minne meg om viktigheten av å gjøre det en har lyst til der og da , og ikke utsette det.....

Advent

Denne orkidéen har jeg venta på lenge. Og jeg er glad den kom akkurat nå til adventstiden og jul. Jeg liker blomster som kommer igjen selv om jeg må vente en stund.
Og nå går vi rundt og venter på jul. Vi vet at den kommer også, uansett hvor mye eller lite vi gjør på forhånd. Ganske rart egentlig. Alle holder på med litt forberedelser. Vi gjør oss klare. Venter på noe. Og kanskje mange innerst inne også håper bittelitt på at det er sant det vi har lært om jul. At den utrolige historien er sann.
Jomfrufødsel og vise menn som følger etter en lysende stjerne. Engler i utmarka og fulle hoteller. -Det siste ikke så utrolig, forresten.
Og så noe så uskyldig som et lite barn. Det er liksom poenget. Ny start. Nytt håp. Gid det var sant....

Første tur med ny(tt) kamera(t)

Flott dag i dag. Litt dagen derpå, men ikke verre enn at jeg kom meg ut i søndagssola med det nye kameraet på skulderen. Det i seg sjøl er litt krevende for meg. Gå rundt med et stort kamera. Stoppe opp og knipse. Mens andre folk går på søndagstur. Jeg liker best å være helt anonym, men da kan jeg jo ikke få tatt de bildene jeg har lyst til å ta. Så jeg skal øve meg.... Bli venn og fortrolig med min nye kamera(t).






Dette var det grønneste jeg fant på turen i dag...


Tilbake i gata der jeg bor. (Redigerte farger.)

Nytt kamera

Jeg har kjøpt meg nytt kamera og så vidt begynt å bruke det. Foreløpig har jeg bare benyttet det innenfor husets vegger. Her er alle vi som bor i dette huset. -Men ikke alle av oss ser slik ut lenger..... Det er faktisk bare Molly som er som hun er:


Så liten og søt var han en gang.......


Og slik så jeg ut i 12-års-alderen!


Julie og lua fra Madeira.


Og så Molly da...


Til slutt viser jeg to bilder av utsikten fra stua. Et med sol,


og et uten.....


Neste trekk blir å ta med kamera ut og se hva jeg finner.....
Jeg har et par plasser i tankene!

Utsettelse

Nå finner jeg bare på noe på denne bloggen for å slippe å gå ned og vaske badet. Jeg har tenkt på det lenge, og egentlig bestemt meg for å gjøre det idag. Men det er så kjedelig.... Ja, ja, det er jo herlig etterpå da. Skinnende reint og ryddig. Slippe å se kalkbelegg og tannkremrester og hauger med klær som er blitt liggende..... Jo, jeg skal.......Ganske snart!
Kanskje jeg kan ta meg et bad etterpå! Tenne lys og ta med et glass med noe godt i. Fylle opp karet med varmt vann og badesalt. Aleine i huset er jeg også. Musikk kanskje hadde vært koselig. Noe rolig og avslappende... Okey bad, here I come!

Ca.et år gammelt dikt

SLENG EN SLANT

Jeg våknet med en sang på hjernen:
Sleng en slant ut i brønnen och ønska dej nån ting,
tenk på nogot spesielt som du vil ha......

Det var overraskende og litt komisk, men jeg tenkte;
jeg skal jammen ta deg på alvor, du sang....

Jeg skal ønske meg noe

Jeg tenkte lenge......
Ønskene mine ble så fromme, eller de ble sånn at jeg
godt kunne skaffe meg det hvis jeg bare gjorde en innsats

Nettopp, innsats...
Det var det jeg ville unngå
Ønske meg noe - noe jeg skulle få
uten å ha gjort en innsats
Uten å ha fortjent det
Det ble mitt spesielle ønske

Noen dager seinere fikk jeg en
fuktighetskrem fra Dior

Sånn helt uten videre

"På landet"

Vi er så heldige at vi har arvet en hytte på Sjernarøy. -Ikke bare en hytte, men en hage, en utsikt og en strandlinje. Vi eier den sammen med resten av familien til Jarle, og vi håper det skal bli et samlingspunkt for oss alle.
Jeg trodde det ville bli litt stress å holde hagen i nogenlunde sjakk, men foreløpig har det bare vært en stor glede å jobbe der. Jeg klipper og sager vekk greiner, luker og står i. Det virker nesten som jeg får mer energi enn jeg bruker. Det er nesten som å holde på med et bilde som jeg vet at aldri kommer til å bli ferdig. Befriende.

Jarle og jeg var der i helgen i et nydelig høstvær. Det var stille og rett og slett vakkert. Vi så til og med en sel som svømte og dykket et stykke ute i fjorden.

Tok noen bilder, og kommer garantert til å ta fler seinere....