Jeg nevnte i forrige post at jeg var på en fest dagen før. Vi var fire par samlet, og ikke alle kjente hverandre. Vi fikk servert et utsøkt måltid, og vi pratet om løst og fast, -som en ofte gjør på fester der en ikke kjenner hverandre så godt. Midt i måltidet grep vertinnen ordet, og hadde et slags innlegg må jeg vel kalle det. Det hun tok opp var noe sånt: "Hva er det som engasjerer dere?" -Og så ønsket hun at alle skulle si noe.
Det var noe med alvoret hun sa det med, og det at hun oppriktig ønsket å vite litt om alle, som gjorde at dette spørsmålet gikk inn på meg. Jeg klarte faktisk ikke å si noe med engang. Først etter at alle de andre var ferdige klarte jeg å uttale meg. Litt.
Etterpå har jeg ikke fått det helt ut av tankene. Hvorfor reagerte jeg slik på spørsmålet? Hva er det som virkelig engasjerer meg? Hvor mye tid bruker jeg på ting som engasjerer meg? Og ikke minst; hvor mye tid bruker jeg på ting som ikke engasjerer meg? Uansett satte jeg pris på at hun tok opp et alvorlig tema, -på en fest. Jeg synes hun var modig. Og jeg har ikke fått det ut av hodet. Jeg merket i alle fall at spørsmålet i seg sjøl engasjerte meg, så får jeg se om det kan komme noe mer ut av det....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Passende eller upassende spørsmål?
Gjestene kjente ikke hverandre fra før, men vertinnen kjente alle, så hun visste antakelig hva hun gjorde.
Det skal ikke mye til for å få noe nytt å tenke på.
Oi.ja det har vi nok godt av å fundere litt på...!! En oppvekker!!Er det noe utenfor vår egen "sphere" som vekker noe i oss! >Det er det med å se lengre enn sin egen navle ja!! Ta det med meg inn i helga!!
Ja, det finst viktige spørsmål!
Spørsmålet engasjerer deg ihvertfall ;)
Legg inn en kommentar