Det er stille etter stormen, og sola stakk sågar fram et minutt eller to:
Det er stille i huset og attpåtil en ekstra time.
Julie, min datter på 15, er vekkreist hele helgen, og mannen min liker alltid å sove frampå... Så får jeg får "øye på" to bilder på veggen som jeg har lyst til å vise.
Dette laget jeg da jeg var gravid:
Og dette rett etter at hun ble født. Jeg prøvde å få fram gleden jeg følte over å ha fått henne:
Ha en fin dag!
søndag 26. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Så kjekt å sjå igjen desse bildene, Helle.
Og så fine orda dine er!!
Fabelaktige bilder Helle
Begge to!
Tusen takk!!!
Hei! Så hyggelig at du følger med på bloggen min og så koselig at du la igjen en hilsen.
Jeg har alltid misunnet de som kan male. Det å kunne la pensel og farger vise sin innerste følelser. må væe fantastisk. Ord blir ofte så mye mer voldsomt eller "farlig".
For meg har bloggen blitt en måte å få ut litt spillopper og ting. Ofte angrer jeg på at jeg ikke valgte totalt "anonymitet" - men da hadde det kanskje blitt for sprøtt for folk;)
Bildene dine er flotte og jeg likte veldig godt det siste. Det lyser glede av det!!!
Det er det som er det fine med blogg, -at du kan velge ut hva du vil vise av deg sjøl. Og Petunia, -noe sprøtt setter de fleste pris på!
Utrolig flotte bilder!:-)!!
... og den fikk du frem. Gleden!
Legg inn en kommentar